minimum standed olsem we i stap long objektiv 1 we ICT hemi
operetem mo ol gavman institusen oli yusum. Hemia hemi shud
inkludim identifikeisen blong ol kritikol proses mo introdaksen
blong ol diferen sekuriti level. Moa tu, CERT hemi shud risponsibol long implimentesen mo kontrol blong ol divelop standed.
GOL 3
Objektiv 4
Tru long CERT o ol nara gavman sevis i givim ol besik sevis long
ol sitisen mo ol bisnis we oli gat nid folem ol Cybersekuriti konsen. Hemia hemi shud indiketem se ol tul i fri, hemi provaedem
infomeisen materiol long Bislama mo tu ol trening kos. Blong karemaot ol aktiviti pablik praevet patnasip oli shud evaluetem ( olsem
eksampol wetem lokol akses provaeda mo kompiuta provaeda).
Objektiv 5
Wanwan komesol provaeda blong Intenet akses long Vanuatu
hemi shud gat obligesen blong provaedem — folem rikwest blong
yusa — wan restrikted Intenet akses we hemi inkludim availebol
teknikol step we hemi eim blong blokem kontent we hemi no apropriet long ol pikinini. Moa tu, provaeda hemi shud gat obligesen
blong provaedem — folem rikwest blong yusa — wan spesol ripoting blong ol parens o gadien we hemi haelaetem ol sevis we oli yusum mo ol nara paramita we COPWG hemi difaenem. Praes blong
Intenet akses hemi no save bitim 10% blong regula Intenet akses.
Objektiv 6
Wanwan komesol provaeda blong GSM mobael komunikeisen sevis long Vanuatu hemi shud gat obligesen blong provaedem —
folem rikwest — wan SIM kad wetem restrikted akses long ol sevis
we hemi no apropriet long ol pikinini. Provaeda hemi no save jajem
eni adisonol fi blong kaen sevis olsem.
Objektiv 7
CERT bae hemi divelopem ol routine blong ditektem ol risent
trend konsenem ol Cybersekuriti insiden olsem, krietem wan emejensi level sistem, samaraesem ol insiden long wan ripoting fomat
mo provaedem bakraon infomeisen, divelopem wan netwok blong
komuniket olsem ol ripot tru long ol stret komunikeisen janel( e.g.
pres rilis, infomeisen we oli sabmitim long ol koperesen patna long
ol rurol eria) mo sabmitim infomeisen ia. CERT hemi shud mekem sua se infomeisen we oli sabmitim long ol diferen stekholda
hemi riflektem nid blong olgeta folem ol ditel ( e.g. eksekutif samari blong minista, ditel infomeisen blong ol sistem administreta
long ol teknikol aspekt blong wan atak) mo infomeisen ia oli no
distributim long ol resipien we oli no afekted.
Strengthenem ligol framwok
Polisi Stetmen: Blong protektem openes mo wan seif envaeraenem, Vanuatu
hemi shud gat wan rilaebol ligol framwok we hemi soem se Vanuatu hemi yunik
mo tu top intenasonal praktis.
Nasonal Cybersekuriti Polisi — Bislama versen
35